Føler meg som en verdensmester!

Jeg har løpt alene ute for første gang noen sinne. Er i alle fall første gang det ble mer eller mindre vellykket! Jeg så på bloggen til supermarie i går at hun hadde vært ute og løpt. Hun hadde postet et svett bilde av seg selv og oppfordret andre til å gjøre det samme. Jeg ble veldig motivert og tenkte "Ja, det må jeg gjøre. For stolthet, for fedrelandet og for ... Marie..". Ok, kanskje ikke så seriøst, men det var noe i den dur'n. Den jenta vet å motivere, i alle fall! Så, her kommer det!

Strålende fornøyd!

Alle i huset til søs er korthåra, så jeg fant ikke noe annet å sette opp håret med, eheheh. 

Jeg tilbakela 4 km i dag. Veeeldig fornøyd. De siste 3 km gikk unna på 20 min, noe som er 2-3 min bedre enn jeg vanligvis får til, og i dag prøvde jeg ikke å slå noen rekord en gang! Fy flate pannekake så deilig det er å vite at jeg klarer å pushe meg selv, om det så bare er bittelitt er det mye bedre enn å ikke få til i det hele tatt. Gurimalla. Jeg får virkelig ikke uttrykt hvor stolt jeg er. Latterlig, hva? Skikkelig motiverende var det også da jeg løp forbi en familie, og den ene mannen sa "Bra jobba!!" til meg. Ååååh, jeg ble så glad!

Jeg hadde egentlig lovet meg selv to glass vin hvis jeg kom gjennom 4 km uten å gi opp, men nå som jeg har klart det har jeg faktisk ikke lyst.. Føles på en måte litt bortkasta, om du skjønner? Så koser meg med vann og isbiter i stedet :)

Har du løpt denne uken?


Fred på jord!